Øistein Jakobsen har fotografert ishav, musikk, mote og gatekunst. Nå kommer han til Kristiansund med erfaring fra både kunstmiljø, næringsliv og festivalarbeid – og som en praktisk hjelpende hånd for Nordic Light rett før jubileumsfestivalen.

KRISTIANSUND: Øistein Jakobsen er vant til å få ting til å skje. I Bergen er han kjent for arbeidet med StreetArt Bergen, der han gjennom mange år har dokumentert gatekunst, kunstnere, vegger og prosjekter. Nå har han tatt med seg nettverket og arbeidsmåten til Kristiansund.

Jeg møter Øistein Jakobsen på Wirumbrygga, der primus motor Elisabeth Bjerkestrand driver å klargjør en av utstillingen til Nordic Light. Hun var tidligere ansatt som markedssjef for festivalen, og sier hun fortsatt har et stort hjerte for Nordic Light.

Navn: Nordic Light International Festival of Photography / Nordic Light Festival
Sted: Kristiansund
Etablert: 2006
Type festival: Internasjonal fotofestival
Hovedinnhold: Utstillinger, foredrag, samtaler, workshops, filmvisninger, masterclasses, sosiale møteplasser og barnefestival.
Profil: Festivalen samler fotografer, kunstnere, filmskapere, fagfolk og fotointeresserte fra Norge og utlandet.
Betydning: Nordic Light har gjennom to tiår gjort Kristiansund til et viktig møtested for fotografi og visuell fortelling. Festivalen har tidligere hatt besøk av profilerte internasjonale fotografer som Martin Parr, James Nachtwey og Bruce Gilden.
Jubileum: I 2026 markerer festivalen 20 år.
Tema i 2026: «Memento Vivere» – husk at du lever.
Dato i 2026: 15.–23. mai 2026, ifølge festivalens egne nettsider.
Arenaer i 2026:Nordic Light House, Normoria, Caroline Kino, Kristiansund Kunstforening, Kranaskjæret, SK6 og Wirumbrygga.

Bakgrunnen er at Nordic Light går inn i festivalen med kort tid igjen og mange praktiske detaljer som skal på plass. Arne Beck har trukket seg rett før festivalen. Hvorfor han har trukket seg, er ikke tema for denne saken. Her handler det om mannen som kommer inn for å hjelpe.

– Jeg sa til Jens Morten Viktil at det hørtes ut som han trengte hjelp. Da kunne jeg komme bort og være med på hele greia. Da har du en mann som kan være med og fikse, sier Jakobsen.

Jens Morten Viktil er eier av Nordic Light-huset og Nordic Light Fotofestival, og driver til daglig med kjøp, salg og utvikling av eiendom.

– Det skjer så sinnssykt mye under en sånn festival. Jeg vet det selv når jeg organiserer, sier Jakobsen.

Begynte med kamera på barneskolen

Foto har fulgt Jakobsen siden barndommen. Han forteller at han begynte å fotografere med et enkelt Kodak-kamera på barneskolen. Det første ordentlige kameraet kjøpte han som utvekslingsstudent i USA i 1976.

– Det var en Canon EF, forteller han.

På den tiden vurderte han å bli fotograf. Han var kommet inn på fotolinje i London, men også på Fiskerihøgskolen i Tromsø. Valget ble tatt på uvanlig vis. Han pakket én bag med klær og én med fotoutstyr, gikk på kino og bestemte seg for at en dårlig film ville sende ham til London, mens en god film ville sende ham til Tromsø.

Filmen var «Sofies valg», med Meryl Streep.

– Grunnen til at vi sitter her og prater, er faktisk Meryl Streeps feil, sier han.

Dermed ble det fiskerifag, og senere arbeid i næringslivet. Jakobsen har blant annet bakgrunn som fiskerikandidat og har jobbet som markeds- og forskningssjef i fiskerinæringen. Kameraet ble likevel med videre.

Ulykken som endret livet

En sentral del av historien hans er ulykken som rammet ham da han var 19 år. Jakobsen var tidlig ute med hanggliding i Norge. Under en flytur klappet hangglideren sammen i rundt 30 meters høyde. Skadene ble så alvorlige at det ene beinet måtte amputeres.

Han forteller om det direkte og uten å legge noe imellom. Det viktigste for ham ble avgjørelsen han tok etterpå.

– Da jeg lå i senga, tok jeg en avgjørelse på at jeg skulle leve livet som jeg ville gjort hvis jeg hadde hatt to bein, sier han.

Det gjorde han også. Han fortsatte med hanggliding, motorsykkel, dykking, fallskjerm og reiser. For Jakobsen ble ikke ulykken et punktum, men et nytt utgangspunkt.

Øistein Jakobsen viser fram protesen som gjør at han kan forsette med alt han brenner for.

Ishavet og de gamle bildene

Før gatekunsten tok over store deler av livet hans, fotograferte Jakobsen bredt. Han nevner reiser, mennesker, musikk, natur og mote. Han var også inspirert av Helmut Newton.

En viktig del av fotoarkivet hans kommer fra ishavet.

– Jeg tok med meg Canon F-1 på ishavet, på selfangst. Fire sesonger i isen, sier han.

Da han mange år senere begynte å skanne bildene og legge dem ut på Facebook, ble de lagt merke til. Han forteller at han etter hvert ga bildene til Polarmuseet, med avtale om at de skal tas vare på.

– Det er en del av vår felles kulturhistorie, sier han.

Gikk seg inn i gatekunsten

Gatekunsten kom inn i livet hans etter at han flyttet til Bergen. Han hadde ikke bil, gikk mye og begynte å legge merke til nye verk på vegger, i smug og på steder andre ofte passerer uten å se.

– Jeg begynte å dokumentere og gå på jakt etter gatekunst, sier han.

Først brukte han et lite Casio-kamera. Etter hvert kjøpte han en brukt Canon 7D, og dokumentasjonen ble mer systematisk. Han traff kunstnere, andre gatekunstjegere og folk som kunne åpne dører. Kunstnerne fikk bruke bildene hans til å promotere seg selv, mens Jakobsen brukte sin bakgrunn i markedsføring og strategi til å løfte miljøet.

– Jeg gjorde en deal med dem. Dere kan bruke bildene mine gratis for å promotere dere. Jeg har master i markedsføring og strategi, så jeg brukte bildene strategisk for å promotere gatekunst, sier han.

Etter hvert ble han mer enn fotograf. Han ble en kobler mellom kunstnere, gårdeiere, samlere og næringsliv.

– Jeg kaller nettverket for løken. Det er hele tiden lag på lag med nye kontakter, sier han.

Store prosjekter i Bergen

I Bergen var Jakobsen med på å organisere store gatekunstprosjekter. Selv beskriver han omfanget slik:

– Før jeg dro fra Bergen, hadde mine prosjekter der malt mer enn 30.000 kvadratmeter med gatekunst. Det er fem Brann Stadion, sier han.

Han jobbet særlig mot næringslivet, fordi beslutningene da kunne tas raskere. Samtidig måtte han bygge tillit i et miljø der kunstnere, uttrykk og retninger ikke alltid går sammen.

– Jeg sa at dere kan i hvert fall ta en burger og en øl sammen. Dere trenger ikke å digge hverandres kunst, sier han.

For Jakobsen handler gatekunst også om dokumentasjon. Et verk kan være borte dagen etter. Veggen kan males over, rives eller endres. Bildet blir ofte det eneste som står igjen.

Flere prosjekter under Nordic Light

Inn mot Nordic Light kommer Jakobsen med flere prosjekter. Han skal holde foredrag om gatekunst, arbeider med en kunstner fra Bergen, og er involvert i et prosjekt med René Konings, som har samlet materiale i Kristiansund til et kunstverk med lokal forankring.

Han nevner også et hemmelig prosjekt med Ronny Bank.

Prosjektet med René Konings omtaler han som noe mer enn en vanlig festivalinstallasjon. Her brukes lokale spor og funn som del av kunstverket.

– Dette er en skikkelig kjærlighetshistorie til Kristiansund, sier Jakobsen.

Øistein Jakobsen kaller seg selv for en spinndoktor.

En mann som fikser

Det er lett å kalle Øistein Jakobsen fotograf. Det er riktig, men ikke nok. Han er også prosjektleder, nettverksbygger, arkivar og formidler. Han har bakgrunn fra forskning og næringsliv, men har brukt mange år på å dokumentere og bygge opp gatekunstmiljøet i Bergen.

Nå kommer han til Kristiansund med erfaring fra et felt der mye skjer raskt, der folk må stole på hverandre, og der gode kontakter ofte er like viktige som gode planer.

For Nordic Light betyr det en hjelper som er vant til å jobbe praktisk, løse problemer og se muligheter der andre først ser rot.

– Jeg er kreativ. Jeg er en spinndoktor, sier Jakobsen.

Han kom ikke til London for å bli fotograf. Han ble fiskerikandidat. Han mistet et bein, men fortsatte å fly, reise og arbeide. Han gikk i Bergen fordi han ikke hadde bil, og endte med å bygge et stort nettverk rundt gatekunst.

Nå tar han med seg den erfaringen til Nordic Light.

Det var Meryl Streep sin feil

Fakta: Nordic Light fotofestival