Vår sikkerhet kan endres raskt

Jeg var knapt kommet hjem fra reisen langs Finlands grense mot Russland før nye hendelser viste hvor raskt sikkerhetssituasjonen rundt oss kan forandre seg. Les mitt nye innlegg om hvordan reisen langs Finlands grense mot Russland fikk meg til å se Norges sikkerhet og EU-medlemskap med nye øyne.

I august kjørte jeg sørover langs store deler av Finlands 1340 kilometer lange grense mot Russland. Underveis fulgte jeg krigen i Ukraina, russisk aktivitet i nord og det stadig tettere nordiske forsvarssamarbeidet.

Ett av stoppene var Kuhmo, en liten finsk by noen mil fra Russland. Tidligere på året hadde rundt 4500 soldater fra sju land deltatt i NATO-øvelsen Arctic Star 26 der. Øvelsen ble også omtalt i en kinesisk forsvarsavis.

Kinesisk interesse for en militærøvelse i en liten finsk grenseby virket først som en detalj. Senere passet den inn i et større bilde.

Den norske missilkorvetten KNM «Storm» seilte fredag gjennom Bremsnesfjorden, rett utenfor hjemmet mitt på Averøy. Etter tre uker langs Finlands grense mot Russland møtte den nye sikkerhetssituasjonen meg også hjemme.

Norden knyttes sammen

Da Russland angrep Ukraina i 2022, sto både Finland og Sverige utenfor NATO. Nå er begge land medlemmer.

Den 28. august, samme dag som jeg kom hjem, ble det kjent at Sverige skal bidra med JAS 39 Gripen og marinefartøy i beskyttelsen av finsk territorium. Samtidig samarbeider de fire nordiske landene tettere i lufta, på land og til sjøs.

Det som skjer ved Finlands grense, angår dermed Norge mer direkte enn før.

Også Ukraina kommer nærmere Norden. De nordiske landene leverer våpen og penger, mens Ukraina bringer inn erfaringer fra en krig der droner, overvåking og elektronisk krigføring utvikles fra uke til uke.

Finland har samtidig et omfattende forsvarssamarbeid med Israel, forlenget til 2034. Det skjer mens Israel fører krig i Gaza og utvider bosettingene på okkupert palestinsk område. Folkeretten Finland forsvarer i Ukraina, gjelder også der.

Fra Moskva til Svalbard

Den 25. august reiste CIA-direktør John Ratcliffe uannonsert til Moskva. Der skal han ha advart Russland mot å angripe NATO-land, særlig Estland, Latvia og Litauen.

Noen dager senere fløy flere droner tett på Estlands grense mot Russland. Én krysset inn i estisk luftrom, og NATO sendte opp kampfly.

En drone kan ha kommet ut av kurs, være rammet av forstyrrelser eller sendt inn med vilje. Avgjørelsen om hva som skal gjøres, må kanskje tas før noen vet sikkert hvor den kommer fra.

Den 2. september nådde striden mellom Russland og Ukraina norsk territorium. Det russiske fartøyet Professor Molchanov ble holdt tilbake i Barentsburg på Svalbard etter en beslutning i en norsk domstol.

Bakgrunnen var et erstatningskrav fra det ukrainske energiselskapet Naftogaz for verdier Russland tok etter annekteringen av Krim i 2014.

Russland kalte tilbakeholdelsen piratvirksomhet, innkalte Norges ambassadør og krevde fartøyet frigitt. President Vladimir Putin sammenlignet hendelsen med statsterrorisme.

Svalbard er norsk territorium, men Russland har hatt fast bosetting og virksomhet der i flere tiår. En strid som startet på Krim, ble dermed en konflikt mellom Norge og Russland i Arktis.

Kina kommer nærmere

Mens jeg fortsatt var i Finland, kom et kinesisk containerskip til Murmansk gjennom Nordøstpassasjen, sjøveien nord for Russland mellom Asia og Europa.

Da Russlands utenriksminister Sergej Lavrov skrev om Arktis 31. august, trakk han fram seilasen. Han beskrev Kina og India som viktige samarbeidspartnere for Russland.

Beskjeden vestover var skarpere. Lavrov kalte NATOs aktivitet i nord en direkte trussel og varslet at Russland kunne svare med «alle tilgjengelige midler».

På Kolahalvøya, tett på Norge og Finland, ligger den russiske Nordflåten og en viktig del av landets atomvåpen. Det er inn i dette området kinesiske skip nå seiler.

Kort tid senere møtte Vladimir Putin Kinas visestatsminister Ding Xuexiang i Vladivostok. Russland trenger kinesiske investeringer og markeder. Kina får tilgang til russisk energi og nye transportveier gjennom Arktis.

Kinas interesse for militærøvelsen i Kuhmo var derfor ingen løsrevet detalj. Kina følger utviklingen ved Russlands vestlige grense samtidig som landet får større betydning for Russland i nord og øst.

Russisk radarstasjon ved Grensejakobselv. Her renner grenseelven ut i Barentshavet og starten på Nordvestpassasjen.

Et gammelt spørsmål blir nytt

Denne utviklingen treffer en politisk diskusjon jeg har vært en del av gjennom store deler av mitt voksne liv.

Jeg arbeidet på nei-siden før folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap i 1994. Jeg var aktiv i Ungdom mot EU, arbeidet for Nei til EU og deltok i EU-kampen gjennom AUF i Møre og Romsdal. Mange av argumentene fra den gangen mener jeg fortsatt var gode.

Europeisk sikkerhet handler nå også om energi, mat, medisiner, våpenproduksjon, transport og forsyningslinjer. Mye av dette organiseres gjennom EU.

Finland, Sverige og Danmark sitter ved bordet både i NATO og EU. Norge er med i NATO og tett knyttet til EUs marked gjennom EØS, men deltar ikke når beslutningene tas.

Samtidig er USA blitt en mindre forutsigbar alliert. Europa må ta større ansvar for eget forsvar og egen beredskap.

Jeg har vært mot norsk EU-medlemskap i mer enn 30 år. Reisen langs grensen og hendelsene som fulgte, har fått meg til å se spørsmålet på nytt.

Norge må vurdere medlemskap i EU på nytt.