Mysteriet med bordet hos Yayo

Et bursdagsbord hos Yayo Daporta lot seg ikke ordne. Forklaringen kom senere. I mellomtiden ble det sjømat, Albariño, femstjerners service på Parador de Cambados, kake fra Pastelería Costa og en måneskinnstur ved Ría de Arousa. Versión en español después del texto en noruego.

Som dere som kjenner meg vet, er jeg svært interessert i kultur. Da kommer jeg også raskt inn på mat. Særlig sjømat.

Jeg har vokst opp på en øy og bor fortsatt på en øy, med matfatet rett utenfor døra. Fisk, skjell og krabbe har alltid vært en del av livet. Derfor passer Cambados meg godt. Her handler mye om havet, båtene, vinen og maten.

Lyr fisket i Bremsnesfjorden.

Bursdagen min ble feiret over et par dager. Jeg fylte 61 år, men store bursdager har jeg lite behov for. God mat, god vin og skikkelig service holder.

Planen var å spise hos Yayo Daporta, stjernekokken med Michelin-restaurant nede i gata. Jeg har skrevet om ham tidligere i et reisebrev for Nordmørsposten, og restauranten hans står høyt på lista mi her i Cambados.

Yayo Daporta. Foto: Odd Inge Teige

Jeg ba Ana bestille bord.

Det var fullt.

Det syntes jeg var litt merkelig, men da ble det plan B: Parador de Cambados.

Det er en god plan B. Parador ligger i det gamle herskapshuset Pazo Bazán, midt i byen. Her får du galisisk mat der smaken får gjøre jobben. Fisk, skalldyr, vin og folk som kan jobben sin.

Restauranten på Parador i Cambados.

Først fikk vi en liten starter med laks i kremet saus med urter. Sikkert norsk laks. Den er som oftest det. God var den uansett.

Kremet laks.

Til forrett valgte Ana boliños. Jeg valgte blåskjell dampet i Albariño. Det er en rett som passer stedet. Blåskjell, hvitvin, damp og den salte smaken av kyst. Enkelt og godt.

Blåskjell dampet i Albariño.

Til hovedrett valgte Ana skate. Det er en fisk som kler et slikt kjøkken godt. Mild, saftig og med den litt egne strukturen som gjør skate til noe annet enn de vanlige hvite fiskene.

Jeg valgte havabbor, ovnsbakt filet på en stuing av hvete, sopp og curry. Det var kveldens beste rett. Fast hvit fisk, god saus, fine urter og akkurat nok smak i bunnen. Den retten kunne jeg spist flere ganger.

Havabbor.

Vinen måtte bli Pazo Cilleiro 2024, sølvvinneren fra fjorårets Festa do Albariño i Cambados. Jeg har skrevet om den tidligere. Den passer godt til både blåskjell og hvit fisk.

Her er alle de tre vinnerne fra fjorårets Albariñofestival.

Vinneren, Mar de Ons fra Bodegas Aguiuncho, manglet på vinkartet denne kvelden. Den er vanskeligere å få tak i. Jeg vet om noen som har den, så den får jeg ta en annen dag.

Desserten på Parador ble enkel for min del. Jeg er mer glad i fisk og vin enn søtsaker, så jeg tok vanilje- og jordbæris med sorbet. Ana valgte kake.

Etter en så solid middag passet det godt med en måneskinnstur ned til Praia da Mouta i den gamle fiskerbydelen Santo Tomé. Vi gikk ved stranden innenfor Torre de San Sadurniño, tårnruinen på den lille øya Illa da Figueira. Der ute ligger Ría de Arousa mørk og blank, med båtene, lyset fra byen og månen over vannet. Slike turer hører også med til et måltid i Cambados.

Kake er det rikelig av her. På selve bursdagen samlet vi familien og feiret med kake. Anas søskenbarn driver Pastelería Costa rett nede i samme gate, og der jobbes det fra tidlig morgen til langt utpå dagen for å forsyne folk i Cambados med bakverk, kaker, empanadas, sjokolade og alt annet man forventer av et godt konditori. De har også vin og likører.

Da vi kom tilbake, fikk vi forklaringen på hvorfor det var fullt hos Yayo Daporta.

Han giftet seg samme dag med Isabel Blanco i Cambados.

Det er en god grunn til at restauranten var opptatt.

Jeg får heller besøke Yayo Daporta en annen dag. Restauranten ligger 200 meter nede i gata, så det blir nok en anledning snart.

Bursdagen ble akkurat passe. To dager, familie, god mat, god vin, kake, måneskinnstur og femstjerners service. Det holder lenge. Slik går dagene her i Spania. Mange snakker om hetebølge, men på kysten her er det litt som hjemme. Tåke og kald vind fra havet gjør at klimaet er perfekt selv om gradestokken viser 28 grader.

El misterio de la mesa en Yayo

Una mesa de cumpleaños en Yayo Daporta no fue posible. La explicación llegó más tarde. Mientras tanto, hubo marisco, Albariño, servicio de cinco estrellas en el Parador de Cambados, tarta de Pastelería Costa y un paseo a la luz de la luna junto a la Ría de Arousa.

Yayo Daporta. Foto Odd Inge Teige

Como saben quienes me conocen, me interesa mucho la cultura. Y cuando hablo de cultura, llego rápido a la comida. Sobre todo al marisco y al pescado.

Crecí en una isla y sigo viviendo en una isla, con el mar y la comida justo delante de la puerta. Pescado, marisco y cangrejo siempre han formado parte de mi vida. Por eso Cambados me queda tan bien. Aquí muchas cosas giran alrededor del mar, los barcos, el vino y la comida.

Odd Inge Teige pesca abadejo en el fiordo de Bremsnes, en Noruega.

Celebré mi cumpleaños durante un par de días. Cumplí 61 años, pero las grandes celebraciones me interesan poco. Buena comida, buen vino y buen servicio bastan.

El plan era comer en Yayo Daporta, el chef con estrella Michelin que tiene su restaurante calle abajo. Ya he escrito sobre él en una crónica de viaje para Nordmørsposten, y su restaurante está muy arriba en mi lista aquí en Cambados.

Le pedí a Ana que reservara mesa.

Estaba completo.

Me pareció un poco extraño, pero entonces llegó el plan B: Parador de Cambados.

Es un buen plan B. El Parador está en el antiguo pazo Pazo Bazán, en pleno centro. Aquí se sirve comida gallegadonde el sabor hace el trabajo. Pescado, marisco, vino y gente que sabe trabajar.

Parador

Primero nos sirvieron un pequeño aperitivo con salmón en salsa cremosa con hierbas. Seguramente salmón noruego. Casi siempre lo es. Estaba bueno de todos modos.

Como entrante, Ana eligió boliños. Yo elegí mejillones al vapor con Albariño. Es un plato que encaja con el lugar. Mejillones, vino blanco, vapor y ese sabor salado de la costa. Sencillo y bueno.

Como plato principal, Ana eligió raya. Es un pescado que va muy bien con este tipo de cocina. Suave, jugoso y con esa textura propia que hace que la raya sea algo distinto de los pescados blancos más habituales.

Yo elegí corvina, un filete al horno sobre un guiso de trigo, setas y curry. Fue el mejor plato de la noche. Pescado blanco firme, buena salsa, finas hierbas y el punto justo de sabor en la base. Ese plato podría comerlo varias veces.

El vino tenía que ser Pazo Cilleiro 2024, ganador de la plata en la Festa do Albariño del año pasado en Cambados. Ya he escrito sobre él antes. Combina muy bien tanto con mejillones como con pescado blanco.

Fiesta do Albariño 2025. Foto: Odd Inge Teige

El ganador, Mar de Ons de Bodegas Aguiuncho, faltaba en la carta de vinos esa noche. Es más difícil de encontrar. Sé de algunos que lo tienen, así que lo dejaré para otro día.

El postre en el Parador fue sencillo para mí. Me gustan más el pescado y el vino que los dulces, así que pedí helado de vainilla y fresa con sorbete. Ana eligió tarta.

Después de una comida tan sólida, venía bien un paseo a la luz de la luna hasta Praia da Mouta, en el antiguo barrio marinero de Santo Tomé. Caminamos junto a la playa, dentro de la zona de Torre de San Sadurniño, la ruina de la torre en la pequeña isla Illa da Figueira. Allí fuera, la Ría de Arousa queda oscura y brillante, con los barcos, las luces de la ciudad y la luna sobre el agua. Paseos así también forman parte de una comida en Cambados.

Cambados.

Tarta hay de sobra aquí. En el propio día del cumpleaños, nos reunimos con la familia y celebramos con tarta. Un primo de Ana lleva Pastelería Costa, justo calle abajo, y allí trabajan desde primera hora de la mañana hasta bien avanzada la tarde para abastecer a la gente de Cambados con bollería, tartas, empanadas, chocolate y todo lo que uno espera de una buena pastelería. También tienen vino y licores.

Cuando volvimos, recibimos la explicación de por qué Yayo Daporta estaba completo.

Ese mismo día se casó con Isabel Blanco en Cambados.

Es una buena razón para que el restaurante estuviera ocupado.

Ya visitaré Yayo Daporta otro día. El restaurante está a 200 metros calle abajo, así que seguro que habrá una ocasión pronto.

El cumpleaños quedó en su punto justo. Dos días, familia, buena comida, buen vino, tarta, paseo a la luz de la luna y servicio de cinco estrellas. Con eso basta. Así pasan los días aquí en España. Muchos hablan de ola de calor, pero en la costa esto se parece un poco a casa. La niebla y el viento frío del mar hacen que el clima sea perfecto, aunque el termómetro marque 28 grados.

Neste
Neste

Før vinglassene fylles i Cambados