Så falt den første bloddråpen ved siden av Mac-en
Jeg fulgte Via Karelia sørover gjennom de store skogene fra Kuusamo til Kuhmo, med Russland bare noen kilometer unna. Dagen bød på grensevakter, bjørnespor og historier om spionasje. Mens jeg satt og skrev dagens artikkel, falt den første bloddråpen ved siden av Mac-en.
Russland ruster opp rett på andre siden av grensegjerdet
Jeg har kommet til Kuusamo, kjent for vintersport, villmark og fiske. En halsinfeksjon har tvunget meg til å ta en pause fra reisen. Byens historie er tett knyttet til Russland, og på begge sider av den stengte grensen rustes det nå for en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Her er min analyse av situasjonen i NATOs nye bakgård.
Siste dag på Jänkhällä Jytisee i Saariselkä
I Natos nye bakgård, i Saariselkä, ble kvelden en reise fra Erja Lyytinens bluesgitar via Jere Sivosens dragshow som fikk både kvinner og menn til å rødme, før Benjamin satte punktum for den siste konsertkvelden. Jeg sitter igjen med mange fotografier og fine opplevelser. Nå reiser jeg videre.
Ulovlige grensepasseringer ved den stengte grensen
Akrobatene fløy gjennom luften på motorsykler før Tuure Kilpeläinen og Pete Parkkonen fylte konsertsalen i Saariselkä. Bare to dager tidligere krysset en russisk krigsveteran grensen ulovlig i området der jeg startet reisen.
MC-treff i NATOs nye bakgård i sterk kontrast til Putins krig
Noen mil fra den stengte grensen mot Russland samles motorsyklister til det største MC-treffet i Nord-Finland. Jeg kjørte fra Kirkenes for å møte menneskene i NATOs nye bakgård. Kontrasten til hva som skjer på andre siden av grensen er stor.
Tett på Russland i Pasvik
Dagens etappe i fotoprosjektet «NATOs nye bakgård» gikk gjennom Pasvikdalen, langs den norsk-russiske grensen. På den andre siden av Pasvikelva ligger Russland, som fører angrepskrig mot Ukraina. Landskapet er fredelig, men soldatene, patruljebåtene og den skjerpede årvåkenheten viser at situasjonen har endret seg.
NATOs nye bakgård
Bli med meg gjennom NATOs nye bakgård – en fotografisk reise langs Norges og Finlands 1 540 kilometer lange grense mot Russland. Fra Barentshavet til Finskebukta dokumenterer jeg grenseposter, landskap og mennesker som lever tett på en grense der storpolitikken igjen får direkte konsekvenser.
Fotografiene fra Skjærgårdsblues
Etter en måned med gatefotografering i Europa var det deilig å stå foran en scene igjen. Her er et utvalg av fotografiene jeg tok under årets Skjærgårdsblues på Veiholmen – og noen tanker om hvorfor enkelte bilder blir med videre, mens andre blir liggende.
Blues til siste tone på Veiholmen
Etter flere døgn med kuling ble lørdagen roligere. Inne på konsertstedene var trykket like høyt helt til festivalens siste tone. Lørdag var siste dag av årets Skjærgårdsblues. Dagen startet med festivaljam. Senere spilte Daniel Eriksen Trio for fullt hus på Havkroa, før Fat Fred & The Possumhunters avsluttet festivalen på Brenneriet.
En herlig dag med blues på Veiholmen
Fredagen på Skjærgårdsblues ble en dag med gode konserter, gamle kjente og interessante møter med mennesker både på og utenfor scenen. Alt sammen ytterst i havgapet på Veiholmen.
Sørvest kuling og Skjærgårdsblues
Bilen sto klar for en reportasjetur til Finland, men hodet og kroppen sa stopp. Så dukket en liten notis om Skjærgårdsblues opp under frokosten på Averøy.
Turistfellen som satte punktum for reisen
Etter mer enn en måned på tog gjennom Europa trengte jeg et sted der jeg kunne hvile, samle tankene og begynne å bearbeide fotografiene fra reisen. Noen rolige dager blant fjellene og fossene i de sveitsiske Alpene virket som en god avslutning. Morgenen etter ankomsten til Lauterbrunnen så både stedet og planen helt annerledes ut.
En måned med kameraet i hånden
Den 17. juni landet jeg i Madrid og fortsatte samme dag til Vigo. Da jeg forlot Spania 18. juli, hadde jeg reist gjennom Galicia, Castilla y León og Asturias, før jeg tok toget tvers over landet til Barcelona via Madrid. Hele tiden fotograferte jeg mennesker jeg møtte: tiggere, musikere, gatekunstnere og folk som gikk rundt i sin egen verden med blikket festet på skjermen. Nå skal arbeidet bli til en liten bok og mye mer.
Jeg gikk i fengsel – og møtte Francos Spania
Det tidligere fengselet La Model midt i Barcelona rommer historien om politiske fanger, tortur, henrettelser og et demokrati som aldri tok et fullt oppgjør med diktaturet. Først så jeg utstillingen om Francos siste år. Senere kom jeg tilbake med pressekortet og opplevde en konsert som lot fiolinen, tubaene og selve fengselet fortelle historien. La versión en español sigue después del texto en noruego.
Dette er mine folk
Barcelona skulle bare være en kort pause før jeg hastet videre. Men i løpet av noen morgentimer på et hotell nær togstasjonen endret reisen karakter. Rundt meg satt mennesker med historier jeg neppe skulle ha hørt, mens en gammel reisedrøm plutselig ble til en bestilt billett. La versión en español está disponible más abajo.
Det endte med Leonard Cohen og whiskey i badekaret
Fra kaotiske togstasjoner i Madrid til stillheten i et hotellrom i Barcelona. En dag på tvers av Spania ble en påminnelse om hvorfor jeg reiser – ikke bare for å fotografere, men for å observere, reflektere og fortelle historier. Al final de este artículo encontrarás la versión completa en español.
Da madonnaen dro til sjøs i en cabincruiser
Jeg så sperringene før jeg visste hva som skulle skje. Så kom korpsene, sekkepipene, danserne og madonnafiguren Virgen del Carmen gjennom gatene i Gijón. Ved kaien ble figuren løftet om bord i en moderne cabincruiser og ført ut på havet med en armada av båter etter seg. Det ble min siste reportasje fra byen – og en påminnelse om hvorfor jeg fortsatt liker å arbeide som reporter og dokumentarfotograf. La versión en español sigue después del texto noruego.
Danserne på torget i León
På torget ved katedralen i León møttes samtidsdans, publikum og mobiltelefoner. Forestillingen var en del av Danza en el Camino, og publikum fikk selv stemme fram kveldens vinnere. For meg passet kvelden godt inn i street-prosjektet jeg arbeider med i Spania. La versión en español sigue después del texto noruego.
Fotografiet jeg ikke publiserer
Jeg har vært tre dager i León. Byen har overrasket positivt. Her har jeg arbeidet i gatene, møtt mennesker, fått orden på medisinene og blitt minnet om at det juridiske og det etiske ved gatefoto ikke alltid er det samme. Et av bildene har jeg fått samtykke til å publisere. Likevel lar jeg være. Versión en español después del texto en noruego.
Jeg sitter på toget og filosoferer
Jeg sitter på toget nordover etter flere uker med kamera i gatene. Jeg har arbeidet meg fra Vigo til Cambados, Vilagarcía, Santiago de Compostela og Ourense. Nå ligger kameraet i sekken. Det gir meg tid til å tenke over hva jeg egentlig har holdt på med. Er det streetfoto, dokumentarfoto, portrett eller kunstfoto? A continuación, el artículo completo en español.