Blues til siste tone på Veiholmen

Etter flere døgn med kuling ble lørdagen roligere. Inne på konsertstedene var trykket like høyt helt til festivalens siste tone. Lørdag var siste dag av årets Skjærgårdsblues. Dagen startet med festivaljam. Senere spilte Daniel Eriksen Trio for fullt hus på Havkroa, før Fat Fred & The Possumhunters avsluttet festivalen på Brenneriet.

Richard Gjems.

Fra fisketur til festivaljam

Mange musikere var innom scenen under festivaljammen. Blant dem var Mathias Angelhus.

Samme morgen hadde han vært på fisketur. Målet var kveite. Det fikk han ikke, men fisk ble det. Noen timer senere sto han på scenen og viste hvor mye han har utviklet seg som musiker.

Angelhus er soloartist og frontfigur i The Impossible Green. Han har fått større trygghet på scenen, og det blir interessant å følge ham videre. Nå innleder han og bandet et samarbeid med selveste Åge Aleksandersen.

Mathias Angelhus.

17-åring med klare planer

Håvard Orset Holberg er 17 år og kommer fra området ved Vikan på østsiden av Smøla. Han spilte også under festivalen i fjor. Denne gangen satt faren bak trommene.

Håvard går første året på musikklinja ved Atlanten videregående skole i Kristiansund. Han spiller først og fremst gitar og trommer.

Blant forbildene er Eddie Van Halen og Guns N’ Roses. Selv spiller han i Ludogutta og Hackers.

Planen er å spille inn musikk i løpet av året. Drømmen er å leve av musikken. Hvis det ikke går, vil han arbeide med kultur.

Kultur er viktig for framtiden, sier Håvard Orset Holberg.

Håvard Orset Holberg.

Fullt på Havkroa

Alle sitteplassene var opptatt da Daniel Eriksen Trio gikk på scenen på Havkroa. Publikum sto også ved baren og langs veggene.

Trioen besto av Daniel Eriksen på gitar og vokal, Richard Gjems på munnspill og Stig Sjøstrøm på trommer.

De tre var svært samspilte. De fulgte hverandre tett gjennom temposkifter, soloer og raske overganger. Gitar, munnspill og trommer drev konserten framover som en motorbåt med semidiesel, jevnt, tungt og med driv.

Daniel Eriksen Trio.

Daniel Eriksen vekslet mellom raske, nesten rappende fraseringer og kraftig bluesvokal. Richard Gjems lå langt framme i lydbildet med munnspillet, mens Stig Sjøstrøm holdt trykket oppe bak trommene.

Daniel Eriksen.

Publikum svarte med applaus etter soloene, ikke bare mellom låtene. Mot slutten senket trioen tempoet med en roligere låt fra albumet «There’ll Be a Time When the Sun Will Refuse to Shine».

Publikum krevde mer

Da konserten var over, reiste publikum seg og applauderte. De ville ha et ekstranummer.

Trioen gikk aldri av scenen, men fortsatte direkte. Under ekstranummeret la Stig Sjøstrøm trommestikkene til side og spilte på skjeer.

En fantastisk konsert som vil bli husket.

Kristiansunder styrte lyden

Sam Nataniel Møllerop Allum hadde ansvaret for lyden på Havkroa. Han kommer fra Kristiansund, men bor nå på Hvaler i Østfold.

Lyden gikk gjennom et kompakt Bose-anlegg med søyler og bassmoduler. Det fungerte godt i det fulle lokalet.

Satte sammen gitaren selv

Etter konserten snakket jeg med Daniel Eriksen om den svarte Telecasteren.

Gitaren har han satt sammen selv av forskjellige deler. Det meste er rimelige komponenter, mens pickupene er fra Seymour Duncan. Gitaren er stemt i åpen D og har strenger i dimensjonen 13–56.

– Den tåler mest sannsynlig en atombombe. De er solide, sa Eriksen.

Jeg sa at gitaren så ut som om den hadde vært med i noen kriger.

– Den har vært i en og annen krig, svarte han.

Daniel Eriksen kommer fra Tromsø, men bor i Langesund. Etter konserten på Veiholmen skal trioen videre til Notodden Blues Festival, der de skal spille på Rootsville-scenen fredag. Før turen til Smøla hadde de spilt på Skåtøyutenfor Kragerø.

Daniel Eriksen.

Rockabilly på Brenneriet

Fat Fred & The Possumhunters avsluttet årets festival på Brenneriet med rockabilly, blues, swing og rock’n’roll.

Bandet besto av Fredrik Støvind, kjent som Fat Fred, på vokal, Joachim Svendsen på gitar, David Skeie på piano og munnspill, Erlend Skullestad Hølland på kontrabass og Pål Emil Storm Berg på trommer.

Besetningen ga godt trykk fra scenen. Musikerne var samspilte, men det var ingen tvil om hvem som ledet showet.

Fat Fred tok plass fra første låt. Han brukte hele scenen, henvendte seg direkte til publikum og holdt showet i gang gjennom hele konserten.

Fredrik Støvind.

Måten han tok kontroll over scenen på, fikk meg til å tenke på Freddie Mercury uten sammenligning forøvrig. Et herlig energisk band med dyktige musikere som mestrer mange ulike sjangere.

Joachim Svendsen.

Fat Fred & The Possumhunters var et godt valg som festivalens siste band. Brenneriet var fullt, og stemningen holdt seg gjennom hele konserten.

Etter siste låt var Skjærgårdsblues 2026 over for denne gang. Hvis du ønsker å oppleve dette eventyret ute i havgapet så vil jeg anbefale å booke rom til neste år allerede nå. Hvis du ikke velger å sove i bilen slik som meg. Det funket helt utmerket.

Jeg har noen hundre bilder som skal gjennomgås og redigeres. Det blir ikke i dag, men følg med. Jeg lager en egen post her på bloggen når de er ferdige. Hvis du ønsker å kjøpe bilder så er det bare å ta kontakt.

Takk til Havkroa og særlig Caroline Sikora for nydelig frokost, fantastisk bevertning og service disse dagene.

Forrige
Forrige

Fotografiene fra Skjærgårdsblues

Neste
Neste

En herlig dag med blues på Veiholmen