Etter flere døgn med kuling ble lørdagen roligere. Inne på konsertstedene var trykket like høyt helt til festivalens siste tone. Lørdag var siste dag av årets Skjærgårdsblues. Dagen startet med festivaljam. Senere spilte Daniel Eriksen Trio for fullt hus på Havkroa, før Fat Fred & The Possumhunters avsluttet festivalen på Brenneriet.

Da jeg møtte Johanna Reine-Nilsen på Wirumbrygga på Innlandet lørdag 31. mai 2026, hadde hun og bandet nettopp spist bacalao inne på Innlandet kultur- og samfunnshus. Det passet godt. Vi var tross alt i en gammel klippfiskbrygge i Kristiansund, med sjøen rett utenfor og det lave lyset over Innlandet.

Torhild Ostad, Arild Andersen og Carsten Dahl kom til Hauk Lillesal med «Lyset fra mørket» fredag kveld. Jeg gikk dit fordi kombinasjonen var sterk: en folkemusiker med norske tekster, en av de store bassistene i norsk jazz og en dansk pianist med stort register. Det ble en konsert med partier som traff hardt, og andre partier som ble for smale for meg.

Rundt 5000 mennesker sang med da Åge Aleksandersen og Sambandet tok farvel med Kristiansund på Skjerva. Jeg sto foran scenen med kamera. Lyset satt, publikum ga alt, og foran meg sto en artist jeg har fulgt siden slutten av 1970-tallet.

Jeg har hatt Terje Tysland med meg siden 80-tallet. Derfor ble ikke konserten på Kulturfabrikken bare en kveld med gamle låter og fullt hus. Det ble også en påminnelse om hvor lenge musikk kan følge et menneske, og hvor lite som egentlig skal til før gamle sanger finner veien tilbake.

Bjartmars Favorittkro markerte 20 år langs Atlanterhavsveien med pubkveld, blues, lokal mat og lokal drikke onsdag 14. mai. Til jubileumskvelden hadde kroa hentet inn The Revelators, og det viste seg å være et godt valg.

Det måtte bæres inn flere stoler på Kulturfabrikken lørdag 9. mai. Bordene var dekket både nede i salen og oppe på galleriet, og etter hvert var det rimelig fullt da Royal Jam gikk på scenen i Kristiansund.