Dette er mine folk

Barcelona skulle bare være en transportetappe med én natt i byen. Etter en lang og hektisk reisedag med komplikasjoner, køer og 32 graders varme våknet jeg på et hotell der jeg følte meg hjemme fra første stund. Nå blir jeg én natt til før reisen fortsetter.

Noen reiser videre, men jeg blir en natt til.

Leonard Cohen og whiskey i badekaret

Det var en deilig følelse å våkne i Barcelona. Planen var egentlig enkel: Byen skulle bare være en transportetappe. Én natt på hotell, og så videre.

I går ble det en lang og hektisk dag med komplikasjoner og varme. Derfor var det herlig å komme fram til Chic & Basic Velvet, et hotell der man føler seg hjemme straks man kommer innenfor døren. Ikke som på enkelte hoteller der du føler at du forstyrrer de ansatte bare ved å være til stede.

Hotellet ligger rundt ti minutters gange fra Barcelona Sants. Det høres lite ut, men er langt nok når temperaturen ligger på 32 grader og du bærer bagasje etter en hel dag på reise.

Utrolig fin atmosfære og blide folk på dette hotellet.

Da jeg kom inn på rommet, oppdaget jeg at det hadde badekar. Det var ikke noe å tenke på. Jeg var gjennomsvett og støvete etter reisen. Et varmt bad, et glass irsk whiskey og Leonard Cohen på høyttaleren var akkurat det jeg trengte.

Det ble tidlig kveld. Jeg prøvde å tenke gjennom veien videre, men la tankene bort. Jeg var for trøtt og sliten. Det ble heller ingen kveldsfotografering i Barcelona. Jeg sovnet før klokken elleve.

En selfie er greit.

En frokostsal uten turisthotellfølelse

Jeg våknet tidlig, rundt halv sju, og ble liggende en stund og høre gårsdagens Dagsnytt 18 på norsk radio. Deretter tok jeg en dusj og gikk ned for å spise frokost.

Det som møtte meg, var ingen tradisjonell frokostsal. Det lignet mer på en stor lounge med terrasse, en nydelig buffet og svært god kaffe.

Gjestene var også annerledes enn det vanlige turistsegmentet. Her satt mennesker fra hele verden. Et homofilt par. Musikere og kunstnere. Par fra ulike verdenshjørner. Og en muskelbunt av en mørkhudet amerikansk kjendis som jeg verken skal røpe navnet på eller fotografere.

Han har sittet rett overfor meg i et par timer, arbeidet og snakket i telefonen. Dermed har jeg fått med meg mer enn nok. Samtalene har handlet om kontrakter, tidsplaner og alt som skal skje når han kommer tilbake til USA.

Dette er en menneskelig oase.

Dette er mine folk, tenker jeg.

Terasseområdet.

Det siste rommet

Etter frokosten gikk jeg til resepsjonen og bestilte én natt til. De hadde bare ett rom igjen og flyttet litt rundt på reservasjonene slik at jeg kunne beholde rommet jeg allerede hadde.

Dermed får jeg en rolig dag i Barcelona. Jeg skal gå gjennom bilder, legge planer, fotografere og gjøre meg klar for eventyret som ligger foran meg.

Hotellet har også en selvbetjent bar som heter Bar Honesto. Her kan gjestene forsyne seg selv og notere det de tar. Jeg får neppe særlig glede av den i dag. Denne dagen skal brukes til arbeid og forberedelser.

Barkeeper kler meg, men ikke i dag. Må jobbe og planlegge morgendagen og veien videre.

Mot Lyon og Alpene

Hvor går så veien videre?

I morgen tidlig forlater jeg Spania og reiser til Frankrike, nærmere bestemt Lyon. Derfra begynner en rute jeg har drømt om i mange år.

Jeg skal gjennom Alpene.

Hvor jeg ender, vet jeg ikke. Det er heller ikke det viktigste akkurat nå. Det viktige er at reisen endelig begynner.

I dag virket også appen til Renfe, et av de store spanske togselskapene. Gårsdagens kluss er glemt, og billetten til Lyoner bestilt. Hurtigtoget går fra Barcelona Sants klokken 08.14, og jeg ankommer Lyon Part-Dieu klokken 13.20.

Kjenner jeg blir svett av å se dette bildet.

Det betyr tidlig opp igjen. Først skal jeg nyte en rolig dag i Barcelona.

Følg gjerne reisen videre, og del reisebrevet med noen som elsker å reise, er interessert i fotografi eller bare er nysgjerrige på nye steder og opplevelser.


Esta es mi gente

Barcelona iba a ser solamente una etapa de tránsito, con una sola noche en la ciudad. Después de un día de viaje largo y agitado, lleno de complicaciones, colas y un calor de 32 grados, desperté en un hotel donde me sentí como en casa desde el primer momento. Ahora me quedaré una noche más antes de continuar.

Leonard Cohen y whiskey en la bañera

Fue una sensación maravillosa despertar en Barcelona. El plan era sencillo: la ciudad sería solamente una etapa de tránsito. Una noche en un hotel y después seguiría adelante.

Ayer fue un día largo y agitado, con complicaciones y mucho calor. Por eso fue maravilloso llegar a Chic & Basic Velvet, un hotel donde uno se siente como en casa nada más cruzar la puerta. No como en algunos hoteles donde parece que molestas a los empleados simplemente por estar allí.

El hotel está a unos diez minutos andando de Barcelona Sants. Parece poco, pero es suficiente cuando hace 32 grados y llevas equipaje después de todo un día de viaje.

Al entrar en la habitación descubrí que tenía bañera. No había nada que pensar. Estaba sudado y cubierto de polvo después del viaje. Un baño caliente, un vaso de whiskey irlandés y Leonard Cohen sonando en el altavoz era exactamente lo que necesitaba.

La noche terminó pronto. Intenté pensar en el camino que debía seguir, pero aparté la idea. Estaba demasiado cansado. Tampoco hubo fotografías nocturnas en Barcelona. Me dormí antes de las once.

Un desayuno sin ambiente de hotel turístico

Me desperté temprano, alrededor de las seis y media, y me quedé un rato escuchando en la radio noruega el programa informativo Dagsnytt 18 del día anterior. Después me duché y bajé a desayunar.

Lo que encontré no era un comedor tradicional. Parecía más bien un gran lounge con terraza, un excelente bufé y un café magnífico.

Los huéspedes también eran diferentes del segmento turístico habitual. Allí había personas de todo el mundo. Una pareja homosexual. Músicos y artistas. Parejas llegadas de distintos rincones del planeta. También una celebridad estadounidense, negra y musculosa, cuyo nombre no voy a revelar y a quien tampoco voy a fotografiar.

Ha estado sentado frente a mí durante un par de horas, trabajando y hablando por teléfono. Así que he escuchado más que suficiente. Las conversaciones trataban de contratos, horarios y todo lo que ocurrirá cuando regrese a Estados Unidos.

Este lugar es un oasis humano.

Esta es mi gente, pienso.

La última habitación

Después del desayuno fui a recepción y reservé una noche más. Solo les quedaba una habitación, pero reorganizaron algunas reservas para que pudiera conservar la que ya tenía.

Así tendré un día tranquilo en Barcelona. Revisaré fotografías, prepararé mis planes, saldré a fotografiar y me dispondré para la aventura que tengo por delante.

El hotel también cuenta con un bar de autoservicio llamado Bar Honesto. Los huéspedes pueden servirse y anotar lo que consumen. Hoy probablemente no lo aprovecharé demasiado. El día estará dedicado al trabajo y a los preparativos.

Hacia Lyon y los Alpes

¿Hacia dónde continúa el viaje?

Mañana por la mañana dejaré España y viajaré a Francia, concretamente a Lyon. Desde allí comenzaré una ruta con la que llevo muchos años soñando.

Voy a cruzar los Alpes.

Todavía no sé dónde terminaré. Ahora mismo tampoco es lo más importante. Lo importante es que el viaje por fin comienza.

Hoy también volvió a funcionar la aplicación de Renfe, una de las grandes compañías ferroviarias españolas. Los problemas de ayer ya están olvidados y el billete a Lyon está reservado. El tren de alta velocidad sale de Barcelona Sants a las 08.14 y llega a Lyon Part-Dieu a las 13.20.

Eso significa que mañana tendré que madrugar de nuevo. Antes disfrutaré de un día tranquilo en Barcelona.

Puedes seguir el viaje y compartir este relato con alguien a quien le guste viajar, esté interesado en la fotografía o simplemente sienta curiosidad por conocer nuevos lugares y vivir nuevas experiencias.

Neste
Neste

Det endte med Leonard Cohen og whiskey i badekaret