I Natos nye bakgård, i Saariselkä, ble kvelden en reise fra Erja Lyytinens bluesgitar via Jere Sivosens dragshow som fikk både kvinner og menn til å rødme, før Benjamin satte punktum for den siste konsertkvelden. Jeg sitter igjen med mange fotografier og fine opplevelser. Nå reiser jeg videre.

Gospel Riders

På festivalområdet har Gospel Riders en egen bod. Jeg snakker med flere av dem.

Vesa Matkaselkä kommer fra Oulu og leder Gospel Riders-avdelingen der.

– Vi kjører rundt i Finland og forteller om Jesus og evangeliet. Vi henvender oss først og fremst til motorsyklister og tilbyr dem en bibel og et evig liv sammen med Jesus, sier Matkaselkä.

Gospel Riders er del av et internasjonalt miljø av kristne motorsyklister. Matkaselkä nevner Estland, Polen og flere andre europeiske land.

Helgen før var han på en samling i Kouvola med rundt 250 kristne motorsyklister fra forskjellige deler av Europa. Samlingen var i regi av European Motorcyclists for Christ.

Korset ble festet på Harleyen

På formiddagen sitter jeg og arbeider da en kvinne kommer forbi med et stort kors i armene.

Hun går ut på parkeringsplassen der politiet hadde stått tidligere på morgenen. Nå står det mange motorsyklister der.

Kvinnen gir korset til Lassi Koskenvuori som har en Harley-Davidson Electra Glide. Han fester det bak på motorsykkelen, før gruppen starter motorene og kjører av gårde.

De skal til motorsykkelgudstjenesten som holdes på Kaunispää, rundt to kilometer unna.

Erja Lyytinen

En internasjonal stjerne åpner kvelden. Erja Lyytinen er finsk bluesrockgitarist, vokalist og låtskriver, født i 1976, og har vært aktiv i over 20 år. Hun har gitt ut en rekke album, blant annet Stolen Hearts (2017), Another World (2022) og Waiting for the Daylight (2024), og har turnert både i Europa og USA. Lyytinen har også vært nominert til Blues Music Award i USA, noe som har gitt henne internasjonal anerkjennelse i bluesmiljøet.

Hun er særlig kjent for sin bruk av slidegitar og bottleneck-teknikk, inspirert av klassiske bluesgitarister som Elmore James og Bonnie Raitt. Musikken hennes kombinerer tradisjonell blues med moderne rock, og hun spiller ofte med et tett og energisk bandoppsett der gitaren står helt sentralt.

Jeg kommer raskt til å tenke på Christina Skjølberg fra Smøla i Norge, som også er gitarist og vokalist i et blues- og rockpreget uttrykk.

Lyytinen leverer en av de beste konsertene jeg har hørt under dagene i Saariselkä. Dette er verdensklasse.

Jere Sivonen fikk salen til å rødme

Etter Lyytinen overtar Jere Sivonen Drag Show. Bluesrock blir erstattet av kostymer, dans, humor og etterligninger av kjente artister.

Publikum skoste seg skikkelig med drag-show.

Jere Sivonen er svært god. Artisten skifter mellom forskjellige figurer og prater mye med publikum mellom numrene.

Mye av praten handler om jenteting. Det blir etter hvert så direkte og detaljert at både kvinnene og mennene i salen rødmer. Publikum ler, og praten blir en like viktig del av forestillingen som kostymene og musikken.

Showet er frekt, morsomt og svært godt gjennomført.

Benjamin avsluttet

Til slutt kommer Benjamin. Han er full av energi og danser, hopper og spretter rundt på scenen som om han leder en aerobictime.

Dette er tydelig ment for de yngste kvinnene i salen.

De fleste MC-entusiastene har tatt kvelden for lengst. Mange har nok den lange kjøreturen hjem i tankene og velger noen timers søvn framfor den siste konserten.

Journalisten holder ut litt til.

Mange hyggelige møter

Jeg fikk snakket med mange av de som hadde tatt turen hit med motorsykkel. Det som slo meg var at flere fortalte meg om at de hadde hytte like ved den finske grensen til Russland. Der driver de med jakt og fiske.

Mange jeg møtte var også soldater eller hadde bakgrunn fra forsvaret. De var lite bekymret for Russland når det gikk på egen sikkerhet, men var ærlige på at det sikkert kom til å bli en del hybride hendelser. Finnland er godt rustet, var det flere som fortalte.

Jeg pratet også med mange av de ansatte som arbeider på dette kjempeanlegget med restauranter og hoteller med plass til tusenvis av mennesker. Det er tydelig at dette er mange arbeidere som kommer hit kun når det er skisesong eller arrangementer som motorsykkeltreffet.

På festivalplasen står Marjo Kavakka fra Sodankylä og pakker sammen salgsboden. Hun designer og produserer egne håndlagde smykker under navnet KavaNoita. Smykkene lages av polymerleire, som hun beskriver som lett og slitesterkt. Hvert smykke har et symbol og en historie som følger med kjøpet. Hun forteller at slekten går tilbake til den kjente samiske sjamanen Akmeeli fra Sompio, og at hun selv har samisk blod. Navnet KavaNoita kommer fra etternavnet hennes og det finske ordet «noita», som betyr heks eller sjaman. Hun bruker blant annet det egyptiske ankh-symbolet og det nordiske Vegvísir.

Nå drar de fleste hjem

Neste dag forsvinner motorsyklene én etter én fra Saariselkä. Jeg sitter og arbeider mens de ansatte rigger ned og gjør hotellrommene klare for nye gjester.

Det er tre–fire hotellbygninger som hører til Santa’s Hotel Tunturi. Et motorsykkeltreff med tusenvis av deltakere er nok god butikk før snøen kommer og vinterturistene overtar.

Euro motorsenter pakker sammen for denne gang.

Om noen måneder kommer vinterturistene. Julenissen og reinsdyrene er her hele året og forbereder julegaver til alle som har vært snille.

Jeg pakker sammen og snur nesen sørover langs grensen, i retning Kuusamo. Dette har vært tre innholdsrike dager og jeg sitter igjen med gode opplevelser. Jeg har også fått mye ny kunnskap om landet, folket og ikke minst tusenvis av fotografier som det vil ta lang tid å fordøye.

Jeg anbefaler alle å ta seg en tur hit. Enten du kjører motorsykkel eller ikke. Dette er verd turen.

Reisen gjennom NATOs nye bakgård fortsetter.

Fotogalleri kommer. Følg med!

Siste dag på Jänkhällä Jytisee i Saariselkä