Fotografiet jeg ikke publiserer
Jeg har vært tre dager i León. Byen har overrasket positivt. Her har jeg arbeidet i gatene, møtt mennesker, fått orden på medisinene og blitt minnet om at det juridiske og det etiske ved gatefoto ikke alltid er det samme. Et av bildene har jeg fått samtykke til å publisere. Likevel lar jeg være. Versión en español después del texto en noruego.
León
Fra Ourense til León
Jeg kom til León fra Ourense, etter å ha arbeidet meg nordover gjennom Galicia. León ligger nordvest i Spania, sør for De kantabriske fjellene mot Asturias, og er hovedstad i provinsen med samme navn.
Byen vokste fram rundt en romersk militærleir og ble senere hovedstad i kongeriket León. Den ligger også langs pilegrimsveien til Santiago de Compostela. I dag er León en universitetsby og et regionalt sentrum for handel, turisme og kultur.
Jeg har arbeidet i byen i tre dager. Den har overrasket positivt.
Folk er blide og omgjengelige. Det er de jo for det meste overalt, men her har jeg fått personlig kontakt med flere på kort tid.
León
Arbeidet i gatene
Det er mer farger i León enn sør i Galicia. Særlig de gule og røde fargene som går igjen i det spanske flagget. Det skaper andre bilder.
Jeg har arbeidet i de trange smugene og rundt murene, festningen og katedralen. Jeg har liten interesse for turistfellene og styrer unna både Gaudís bygg og katedralen som motiv.
Jeg konsentrerer meg om å fotografere mennesker og det som skjer i gatene.
León
Mannen som flyktet fra Putin
Et av de hyggeligste møtene var med en russisk mann som hadde flyktet fra landet. Han er homofil og hadde reist fra et regime der homofile blir forfulgt.
Vi kom i prat, og jeg fotograferte ham. Han har gitt meg samtykke til å publisere bildet.
Jeg kommer likevel ikke til å gjøre det nå.
Det er min egen vurdering. Samtykke betyr ikke at jeg som fotograf er fritatt for å tenke gjennom hvilke konsekvenser en publisering kan få.
Vladimir Putin styrer et autoritært og homofobt diktatur. Han forfølger homofile, slår ned på motstandere og gikk til fullskala angrep på nabolandet Ukraina i 2022.
Den meningsløse krigen har kostet flere hundre tusen russiske soldater livet. Også på ukrainsk side er over hundre tusen soldater drept. I tillegg er titusener av sivile drept. De virkelige tallene er trolig langt høyere.
Putins regime har lange tentakler.
Derfor holder jeg bildet tilbake.
León
Det juridiske og det etiske
Møtet gjorde refleksjonene rundt gatefoto svært konkrete.
Det er forskjell på hva jeg har lov til å fotografere, hva jeg har lov til å publisere, og hva jeg mener er riktig å publisere.
Mange av de legendariske historiske bildene ville aldri blitt tatt dersom fotografene først skulle ha innhentet samtykke fra alle som var med. Da ville vi også hatt langt mindre dokumentasjon av hvordan mennesker levde, arbeidet og beveget seg i det offentlige rom.
Samtidig har fotografen et ansvar.
Et bilde som legges ut på nettet, kan bli liggende der i mange år. Det kan deles videre og dukke opp i en helt annen sammenheng.
Når folk har sett at jeg har fotografert dem, har de fleste reagert positivt. Flere har samtykket til at jeg kan bruke bildet mot at de får en digital kopi.
Men det er ikke alltid mulig å spørre først. Da forsvinner situasjonen. Personen ser kameraet, retter seg opp eller endrer uttrykk. Bildet blir et annet.
Jeg mener fortsatt at mennesker må fotograferes i det offentlige rom. Ellers mister vi viktig dokumentasjon av vår egen tid.
Men hvert bilde må vurderes.
Hvem er avbildet? Hva viser bildet? Hvilken sammenheng skal det brukes i? Kan publiseringen få konsekvenser for personen?
Bildet av den russiske mannen er et eksempel. Jeg har hans samtykke til å publisere det. Det betyr ikke at jeg bør gjøre det.
León
Medisiner og byråkrati
Jeg gikk også tom for medisiner under reisen.
Jeg hadde tidligere prøvd å skaffe dem, men forsøkene hadde strandet i byråkrati. Norske resepter, dokumentasjon og systemer som ikke fungerer sammen.
Her i León gikk jeg inn på et apotek om morgenen. Jeg viste fram et brev fra legen min i Norge på engelsk. Brevet hadde jeg også oversatt til spansk.
Det tok fem minutter.
Så var det i orden.
Det er greit å få kontroll på slikt når man er ute og reiser over lengre tid. Medisiner er ikke noe som kan vente mens ulike systemer diskuterer hvem som har ansvar.
Her fant de en løsning.
Det passer godt med inntrykket jeg har fått av León. Folk har vært åpne, hyggelige og løsningsorienterte.
Over fjellene til Gijón
I dag reiser jeg videre over De kantabriske fjellene og ut mot kysten til Gijón. Byen ligger ved Biscayabukta i Asturias, og der skal jeg være et par dager.
Gijón er en gammel havne- og industriby som i dag også er kjent for strendene, sjøfronten og det aktive bylivet.
Hvor jeg reiser videre, vet jeg ikke ennå. Det kan bli nordover gjennom Europa med tog. Det kommer mye an på varmen. Det er den som styrer en stor del av reisen nå.
Det kan også hende at jeg reiser sørover. Vi får se.
Jeg merker at jeg begynner å bli sliten. Nå skal jeg slappe av noen dager før jeg bestemmer meg.
Jeg må også se gjennom bildene og skrive notater. Det er en del av rutinen: fotografere, reflektere og notere, før jeg legger nye planer.
La foto que no voy a publicar
He pasado tres días en León. La ciudad me ha sorprendido para bien. Aquí he trabajado en las calles, he conocido a varias personas, he conseguido mis medicamentos y he recordado que lo legal y lo ético en la fotografía callejera no siempre son lo mismo. Tengo el consentimiento para publicar una de las fotografías. Aun así, he decidido no hacerlo.
De Ourense a León
Llegué a León desde Ourense, después de avanzar hacia el norte a través de Galicia. León se encuentra en el noroeste de España, al sur de la cordillera Cantábrica, hacia Asturias, y es la capital de la provincia del mismo nombre.
La ciudad creció alrededor de un campamento militar romano y más tarde fue la capital del Reino de León. También se encuentra en el camino de peregrinación hacia Santiago de Compostela. Hoy León es una ciudad universitaria y un centro regional de comercio, turismo y cultura.
He trabajado en la ciudad durante tres días. Me ha sorprendido para bien.
La gente es amable y cercana. En general lo es en casi todas partes, pero aquí he tenido contacto personal con varias personas en poco tiempo.
El trabajo en las calles
En León hay más colores que en el sur de Galicia. Sobre todo se repiten el amarillo y el rojo de la bandera española. Eso crea imágenes diferentes.
He trabajado en las calles estrechas y alrededor de las murallas, la fortaleza y la catedral. Tengo poco interés en las trampas para turistas y evito tanto el edificio de Gaudí como la catedral como motivos fotográficos.
Me concentro en fotografiar a las personas y lo que ocurre en las calles.
El hombre que huyó de Putin
Uno de los encuentros más agradables fue con un hombre ruso que había huido de su país. Es homosexual y había abandonado un régimen donde se persigue a las personas homosexuales.
Nos pusimos a hablar y le hice una fotografía. Me ha dado su consentimiento para publicarla.
Aun así, no voy a hacerlo por ahora.
Es una decisión mía. El consentimiento no significa que, como fotógrafo, quede exento de valorar las posibles consecuencias de una publicación.
Vladimir Putin dirige una dictadura autoritaria y homófoba. Persigue a los homosexuales, reprime a sus opositores y lanzó una invasión a gran escala contra el país vecino de Ucrania en 2022.
Esta guerra absurda ha costado la vida a varios cientos de miles de soldados rusos. En el lado ucraniano también han muerto más de cien mil soldados. Además, han muerto decenas de miles de civiles. Las cifras reales probablemente sean mucho más altas.
El régimen de Putin tiene largos tentáculos.
Por eso no voy a publicar la fotografía.
Lo legal y lo ético
Este encuentro hizo muy concretas mis reflexiones sobre la fotografía callejera.
Hay una diferencia entre lo que tengo derecho a fotografiar, lo que tengo derecho a publicar y lo que considero correcto publicar.
Muchas de las fotografías históricas que hoy consideramos legendarias nunca se habrían tomado si los fotógrafos hubieran tenido que pedir primero el consentimiento de todas las personas que aparecían en ellas. También tendríamos mucha menos documentación sobre cómo vivían, trabajaban y se movían las personas en el espacio público.
Al mismo tiempo, el fotógrafo tiene una responsabilidad.
Una fotografía publicada en internet puede permanecer allí durante muchos años. Puede compartirse y aparecer más tarde en un contexto completamente distinto.
Cuando las personas se han dado cuenta de que las he fotografiado, la mayoría ha reaccionado de forma positiva. Varias han aceptado que utilice la fotografía a cambio de recibir una copia digital.
Pero no siempre es posible preguntar primero. En ese momento desaparece la situación. La persona ve la cámara, cambia su postura o modifica la expresión. La fotografía se convierte en otra cosa.
Sigo pensando que debemos fotografiar a las personas en el espacio público. De lo contrario, perderemos una documentación importante de nuestro propio tiempo.
Pero cada fotografía debe valorarse.
¿Quién aparece en ella? ¿Qué muestra? ¿En qué contexto se utilizará? ¿Puede la publicación tener consecuencias para la persona?
La fotografía del hombre ruso es un ejemplo. Tengo su consentimiento para publicarla. Eso no significa que deba hacerlo.
Medicamentos y burocracia
También me quedé sin medicamentos durante el viaje.
Ya había intentado conseguirlos antes, pero los intentos habían quedado atrapados en la burocracia. Recetas noruegas, documentación y sistemas que no funcionan juntos.
Aquí, en León, entré en una farmacia por la mañana. Mostré una carta de mi médico en Noruega, escrita en inglés. También había traducido la carta al español.
Tardaron cinco minutos.
Y el problema quedó resuelto.
Es importante tener estas cosas bajo control cuando se viaja durante periodos largos. Los medicamentos no pueden esperar mientras distintos sistemas discuten quién tiene la responsabilidad.
Aquí encontraron una solución.
Encaja bien con la impresión que me llevo de León. La gente ha sido abierta, amable y resolutiva.
León
Por las montañas hasta Gijón
Hoy continúo el viaje atravesando la cordillera Cantábrica y saliendo hacia la costa, hasta Gijón. La ciudad está junto al golfo de Vizcaya, en Asturias, y allí permaneceré un par de días.
Gijón es una antigua ciudad portuaria e industrial, conocida hoy también por sus playas, su paseo marítimo y la actividad de sus calles.
Todavía no sé adónde continuaré después. Puede que viaje en tren hacia el norte, atravesando Europa. Dependerá bastante del calor. Ahora mismo es el calor el que dirige una buena parte del viaje.
También puede que viaje hacia el sur. Ya veremos.
Noto que empiezo a estar cansado. Ahora voy a descansar unos días antes de decidirme.
También tengo que revisar las fotografías y escribir notas. Es parte de la rutina: fotografiar, reflexionar y anotar, antes de hacer nuevos planes.