Turistfellen som satte punktum for reisen
Etter mer enn en måned på tog gjennom Europa trengte jeg et sted der jeg kunne hvile, samle tankene og begynne å bearbeide fotografiene fra reisen. Noen rolige dager blant fjellene og fossene i de sveitsiske Alpene virket som en god avslutning. Morgenen etter ankomsten til Lauterbrunnen så både stedet og planen helt annerledes ut.
Noen rolige dager i Alpene
Etter en natt i Lyon fortsatte jeg med tog til Lauterbrunnen i Sveits. Planen var å bo noen dager i Alpene før jeg bestemte meg for veien videre.
Jeg trengte først og fremst hvile. Etter mer enn en måned på tog hadde jeg samlet mange opplevelser og tusenvis av fotografier. Nå ville jeg finne et rolig sted der jeg kunne la inntrykkene synke inn og begynne å forstå materialet jeg hadde med meg.
Lauterbrunnen så ut som et slikt sted. Den lille bygda ligger i en smal dal mellom høye fjell. Fossene kommer rett ut av de bratte fjellsidene, og landskapet minner om noe fra Ringenes herre.
Det er heller ingen tilfeldig sammenheng. J.R.R. Tolkien reiste som 19-åring gjennom denne delen av de sveitsiske Alpene i 1911. Det er ikke dokumentert at han bodde i selve Lauterbrunnen, men han vandret i området. Senere skrev Tolkien at ferden fra Rivendell over Tåkefjellene bygde på opplevelsene hans i Sveits. Lauterbrunnendalen regnes derfor som en viktig inspirasjon til landskapet i Midgard.
Et rimeligere rom
Jeg hadde bestilt én natt på Hotel Steinbock, like ved jernbanestasjonen. Den opprinnelige prisen var 253 sveitsiske franc, tilsvarende 3 107,06 kroner.
Da jeg kom fram, spurte jeg om de hadde et rimeligere rom. Jeg var alene og hadde ingen bruk for det dyre rommet jeg hadde bestilt. Hotellet hadde et ledig enkeltrom, og jeg fikk endret bestillingen. Det nye rommet kostet rundt 780 kroner.
Det hjelper å spørre.
Jeg hadde med meg fransk brød. På hotellet kjøpte jeg ost og en stor seidel med øl, tok det med opp på rommet og benket meg ned for å se Spania banke Argentina i VM-finalen i fotball.
Jeg sov fantastisk den natten.
Planen raknet neste morgen
Da jeg våknet, var planen fortsatt å bli i området noen dager. Enkeltrommet var imidlertid bare ledig denne ene natten. Hotellet var fullt, og jeg måtte pakke sekken og finne et annet sted å bo.
Det viste seg raskt at Lauterbrunnen ikke var stedet for en rimelig og avslappende avslutning på reisen.
De få ledige rommene var svært dyre. Prisnivået lå gjerne på det dobbelte av det jeg er vant til hjemme. Samtidig hadde temperaturen steget til 28 grader, og den lille dalen var full av turister.
Togene, gatene, restaurantene og utsiktspunktene var tettpakket med mennesker. Alle skulle se de samme fossene, fotografere de samme fjellene og bevege seg videre til den neste attraksjonen.
Det som på avstand hadde sett ut som en fredelig alpelandsby, viste seg å være en effektiv turistmaskin.
Fjell og fosser har jeg hjemme
Jeg hadde reist til Lauterbrunnen for å finne ro. I stedet hadde jeg havnet midt i en turistfelle.
Fjellene var høye og fossene vakre, men fjell og fosser har jeg hjemme. Jeg trengte ikke betale sveitsiske priser for å oppleve natur som lignet den jeg finner på Nordmøre.
Det viktigste var likevel at jeg kjente hvor sliten jeg var. Oppholdet i Alpene skulle gi meg tid til å bearbeide både opplevelsene og fotografiene. Nå brukte jeg kreftene på å lete etter overnatting, vurdere priser og forsøke å finne ro blant tusenvis av turister.
Da sa det stopp.
Jeg ville hjem.
Sveits og de rike nordmennene
Det er vanskelig å møte prisnivået i Sveits uten å tenke på de styrtrike nordmennene som har flyttet hit for å betale mindre skatt.
De har bygd formuene sine i Norge. De har hatt norske skoler, norske veier, norske sykehus og et stabilt samfunn rundt seg. Fellesskapet har gitt dem tryggheten og mulighetene de trengte for å lykkes.
Når de selv skal bidra tilbake, flytter noen av dem til Sveits.
De vil gjerne ha hele æren for rikdommen, men slipper helst å være med på spleiselaget som gjorde den mulig. De kaller det frihet.
Jeg kaller det grådighet.
Selfie i alpene.
Den siste togreisen
Da beslutningen var tatt, bestilte jeg fly hjem og tok toget fra Lauterbrunnen til flyplassen i Zürich.
På stasjonen i Lauterbrunnen møtte jeg en 18 år gammel jente fra Kina. Hun så litt usikker ut, så jeg hjalp henne med å finne riktig tog. Hun reiste alene fra Kina med bare en liten dagstursekk.
Tøft gjort.
Jeg hadde selv startet reisen med en sekk på 25 liter, en liten skulderveske og kameraet. Underveis måtte jeg kjøpe en sekk på 60 liter for å få plass til alt.
Reiste fra Kina alene med en liten dagstursekk.
Vinprat på vei til Averøy
Fra Zürich fløy jeg til Oslo. Etter en mellomlanding fortsatte jeg til Kristiansund, der flyet landet samme kveld.
Den siste delen av reisen gikk med taxi til Averøy. Sjåføren var en hyggelig averøying. På veien snakket vi om vin og forskjellige reisemål i Spania.
Nå har jeg fått et par netter i min egen seng. Først hjemme kjenner jeg hvor sliten jeg faktisk er.
Sekken er kommet i hus, men fotografiene ligger fortsatt og venter. Jeg har ennå ikke oversikt over alt jeg har tatt med meg hjem, verken på harddisken eller i hodet. Det arbeidet får begynne når jeg har fått hvilt ordentlig.
En måned på tog
Å reise med tog gjennom Europa har vært en fantastisk opplevelse. Toget gjør selve transporten til en del av reisen. Jeg ser landskapet forandre seg, kommer rett inn i byene og møter mennesker jeg aldri ville ha møtt mellom sikkerhetskontrollen og utgangen på en flyplass.
Norge burde satset langt sterkere på jernbanen. Vi trenger raske tog mellom landsdelene, ikke flere tiår med utredninger og forklaringer på hvorfor det ikke lar seg gjøre.
På denne turen har jeg lagt merke til hvordan hele verden har forandret seg etter at de store tec-selskapene tok kontroll over oppmerksomheten. Det er derfor hyggelig at noen fortsatt leser bøker, eller som her, begge deler.
Det er fortsatt noen uker igjen av sommeren. Jeg har lagt et par–tre forskjellige planer, men de første dagene skal jeg ingen steder.
Nå skal jeg hvile og begynne arbeidet med fotografiene og historiene fra reisen.
Jeg har reist med tog i over en måned.
Neste tur blir med bil.
Følg med.