Da madonnaen dro til sjøs i en cabincruiser

Jeg så sperringene før jeg visste hva som skulle skje. Så kom korpsene, sekkepipene, danserne og madonnafiguren Virgen del Carmen gjennom gatene i Gijón. Ved kaien ble figuren løftet om bord i en moderne cabincruiser og ført ut på havet med en armada av båter etter seg. Det ble min siste reportasje fra byen – og en påminnelse om hvorfor jeg fortsatt liker å arbeide som reporter og dokumentarfotograf. Se video. La versión en español sigue después del texto noruego.

Noe var i ferd med å skje

Jeg oppdaget det da det lokale politiet begynte å sette opp sperringer. Trafikken ble stanset, og stadig flere mennesker samlet seg langs gatene.

Noe var i ferd med å skje.

Jeg er vant til religiøse prosesjoner. Jeg har fotografert og dekket mange av dem, blant annet under oppholdet i Cambados. Formen var derfor gjenkjennelig: en religiøs figur, musikk, dansere, tradisjonelle klær og mennesker som fylte gatene.

Samtidig var dette noe annet.

Dette var Asturias, med sin egen musikk, sine egne drakter og sine egne tradisjoner.

Den sentrale figuren var Virgen del Carmen. Det er en framstilling av Jomfru Maria under navnet Vår Frue av Karmel, som regnes som beskytter for sjøfolk, fiskere og andre som arbeider på havet.

Den maritime prosesjonen i Gijón forsvant på 1970-tallet, men ble hentet fram igjen for to år siden. Årets prosesjon var den tredje etter gjenopptakelsen.

Musikk gjennom sentrum

Prosesjonen startet ved San José-kirken og beveget seg gjennom sentrum.

Først kom Banda de Gaitas Villa de Gijón med asturiske sekkepiper og trommer. Agrupación Musical Sagrado Corazón de Jesús de Oviedo fulgte selve madonnafiguren. Mellom musikerne gikk dansere, medlemmer av brorskapet, kirkelige representanter og andre deltakere.

Det var streng regi.

Alle visste hvor de skulle gå, når de skulle stanse, og hvem som skulle spille. Noen steder overtok korpset. Andre steder var det sekkepipene, trommene og kastanjettene som fylte gatene.

Underveis stanset prosesjonen ved Basílica del Sagrado Corazón de Jesús. Madonnafiguren ble vendt mot kirken mens koret og orgelet spilte. Bærerne utførte tre dype knefall med hele konstruksjonen på skuldrene.

Ruten fortsatte gjennom sentrum og ned mot havnen. Flere steder langs ruta var det lagt inn tradisjonelle asturiske danseinnslag.

Et annet fotografisk arbeid

For en fotograf er en prosesjon krevende å dekke.

Det skjer mye på samme tid. Du må forstå rekkefølgen, lese bevegelsene og vite hvor du bør stå før situasjonen oppstår. Du må hele tiden velge.

Skal du fotografere menneskene som bærer figuren, musikerne, danserne, publikum eller detaljene?

Samtidig skal du helst levere både foto og video.

Jeg brukte pressekortet og kom innenfor sperringene sammen med spansk TV, lokale fotografer og fotografer fra nasjonale medier. Så langt jeg kunne se, var jeg den eneste utenlandske fotografen.

Det er ikke spesielt overraskende. En lokal maritim og religiøs prosesjon i Asturias ligger langt utenfor det de store europeiske mediene vanligvis dekker.

For meg var det nettopp derfor interessant.

Madonnaen ble løftet om bord

Ved rampen La Barquera, rett ved statuen av Don Pelayo, ventet myndigheter, sjøfolk, musikere og en stor menneskemengde.

Her ble det mer dans og musikk.

Coro Marinero Manín de Lastres sang tradisjonelle sjømannssanger. Det kraftige mannskoret passet til havnen, båtene og menneskene som sto tett langs kaien.

Så skjedde det som overrasket meg mest.

Madonnafiguren ble løftet ned fra bærekonstruksjonen og båret om bord i en stor, moderne cabincruiser.

Det gamle og det nye møttes på en måte jeg ikke hadde ventet. Den høytidelige figuren, blomstene og de tradisjonelle draktene ble plutselig plassert mellom blanke overflater, plast, motorer og moderne navigasjonsutstyr.

Båten la fra kai med Virgen del Carmen synlig om bord.

Bak fulgte en armada av mindre båter ut fra havnen og videre ut i bukta. Ute på sjøen ble det gjennomført en blomsterseremoni til minne om kvinner og menn som har mistet livet på havet. Private båteiere var invitert til å delta i følget.

En pause sammen med musikerne

Da båtene forsvant ut i bukta, tok jeg en pause.

Jeg satte meg ved et av serveringsstedene på Plaza del Marqués, like ved statuen av Don Pelayo. Flere av musikerne fra korpset hadde gjort det samme.

Etter flere timer med kamera og video var det godt å sette seg ned.

Musikerne tok av seg deler av uniformene, bestilte noe å drikke og ventet på at båten skulle komme tilbake. Rundt oss sto publikum fortsatt langs kaien.

Nesten en time senere kom båtene til syne igjen.

Koret begynte å synge. Korpset spilte. Madonnafiguren ble løftet på land og plassert tilbake på bærekonstruksjonen.

Prosesjonen stilte opp på nytt.

Gjennom gamlebyen

Følget fortsatte gjennom Plaza del Marqués og Plaza Mayor, videre gjennom gamlebyen og fram mot San Pedro-kirken.

Kirken ligger ved enden av San Lorenzo-stranden, ved foten av den gamle bydelen på halvøya.

Prosesjonen stanset flere ganger underveis. Noen ganger spilte korpset. Andre ganger overtok de tradisjonelle musikerne med sekkepiper, trommer og kastanjetter.

Foran San Pedro-kirken kom det siste danseinnslaget. Deretter ble Virgen del Carmen båret inn i kirken, hvor prosesjonen ble avsluttet med en høytidelig seremoni.

Tilbake i reporterrollen

For meg ble dette et fint avbrekk fra arbeidet med gatefoto.

Prosjektet mitt i Spania handler først og fremst om mennesker i offentlige rom, dagligliv og små situasjoner som oppstår i gatene. Denne dagen måtte jeg arbeide annerledes.

Jeg gikk ut av rollen som gatefotograf og inn i rollen som reporter og dokumentarfotograf.

Det å dekke arrangementer har jeg drevet med i rundt 30 år. Jeg liker fortsatt arbeidet. Det handler om å finne en historie i alt som skjer, velge de riktige bildene og forstå hva som er viktig.

I dag forventes det også at fotografen leverer video.

Jeg begynte tidlig å arbeide med video både for redaksjonelle medier og podkastproduksjon, før de fleste visste hva en podkast var. Det har gitt meg trygghet i å kunne arbeide med både tekst, fotografi, lyd og levende bilder.

Samtidig er det et kompromiss.

Jeg vil hevde at det er vanskelig å levere hundre prosent på tekst, foto og video når én person skal gjøre alt. Oppmerksomheten må fordeles. Noe må prioriteres, og noe går tapt.

Slik er den moderne mediejobben blitt.

Leilighet ved stranden

Dette ble det siste store arbeidet mitt i Gijón.

Jeg hadde leid en leilighet på et leilighetshotell nede ved stranden. Det var billigere enn mange av hotellene, og jeg kunne lage litt mat selv.

Jeg fikk også bedre plass til å arbeide enn jeg vanligvis har på et lite hotellrom.

To store TV-skjermer, én i stua og én på soverommet, var også et pluss. Jeg skulle se Spania slå Frankrike 2–0 og sikre seg plass i finalen i fotball-VM.

Jeg liker å se fotball i fred og ro.

Så tok jeg heller turen på den lokale puben etter kampen for å feire sammen med spanjolene.

Toget går tidlig

Tidlig i morgen, veldig tidlig, drar jeg til Madrid.

Jeg kunne gjerne ha blitt mye lenger i Gijón. Jeg har bare rukket å se og fotografere en liten del av byen.

Men jeg har mye ugjort.

Jeg setter meg på toget, drikker dårlig vin og lager en plan.

Hvor jeg havner videre, vet jeg ikke ennå.

Jeg er ikke særlig opptatt av klikk eller av hvor mange som leser det jeg skriver. Men mange har tatt kontakt og fortalt at de liker å følge reisen.

Del gjerne tekstene med mennesker som er opptatt av steder de ikke har besøkt, mat, drikke, kunst, musikk, dans, fotografi, journalistikk – og helt dagligdagse ting.

Følg med. Reisen er ikke over.


Cuando la Virgen salió al mar en una lancha motora

Vi las calles cortadas antes de saber qué iba a ocurrir. Después aparecieron las bandas, las gaitas, los bailarines y la imagen de la Virgen del Carmen por las calles de Gijón. En el puerto, la imagen fue embarcada en una moderna lancha motora y salió al mar seguida por una armada de pequeñas embarcaciones. Fue mi último reportaje desde la ciudad y un recordatorio de por qué todavía disfruto trabajando como reportero y fotógrafo documental.

La figura central era la Virgen del Carmen. Se trata de una representación de la Virgen María bajo la advocación de Nuestra Señora del Carmen, considerada protectora de los marineros, los pescadores y todas las personas que trabajan en el mar.

Algo estaba a punto de ocurrir

Me di cuenta cuando la Policía Local comenzó a colocar las vallas. Se cortó el tráfico y cada vez se concentraban más personas en las calles.

Algo estaba a punto de ocurrir.

Estoy acostumbrado a las procesiones religiosas. He fotografiado y cubierto muchas, también durante mi estancia en Cambados. La forma era reconocible: una imagen religiosa, música, bailarines, trajes tradicionales y muchas personas llenando las calles.

Al mismo tiempo, aquello era diferente.

Esto era Asturias, con su propia música, sus trajes y sus tradiciones.

La figura central era la Virgen del Carmen. Se trata de una representación de la Virgen María bajo la advocación de Nuestra Señora del Carmen, considerada protectora de los marineros, los pescadores y todas las personas que trabajan en el mar.

La procesión marítima de Gijón dejó de celebrarse en los años setenta, pero fue recuperada hace dos años. La de este año fue la tercera edición desde su recuperación.

Música por el centro

La procesión comenzó en la iglesia de San José y avanzó por el centro de la ciudad.

Delante iba la Banda de Gaitas Villa de Gijón, con gaitas asturianas y tambores. La Agrupación Musical Sagrado Corazón de Jesús de Oviedo acompañaba a la imagen. Entre los músicos avanzaban bailarines, miembros de la cofradía, representantes de la Iglesia y otros participantes.

Todo estaba organizado con gran precisión.

Cada persona sabía dónde debía caminar, cuándo debía detenerse y quién debía tocar. En algunos puntos actuaba la agrupación musical. En otros tomaban el relevo las gaitas, los tambores y las castañuelas.

La procesión se detuvo frente a la Basílica del Sagrado Corazón de Jesús. La imagen fue girada hacia el templo mientras el coro y el órgano interpretaban el himno. Los portadores realizaron tres profundas genuflexiones con todo el paso sobre los hombros.

Después, el recorrido continuó por el centro en dirección al puerto. En varios puntos se habían programado actuaciones de baile tradicional asturiano.

Otro tipo de trabajo fotográfico

Para un fotógrafo, cubrir una procesión es un trabajo exigente.

Ocurren muchas cosas al mismo tiempo. Hay que comprender el orden, leer los movimientos y saber dónde colocarse antes de que se produzca la situación.

Hay que elegir continuamente.

¿Debes fotografiar a los portadores, a los músicos, a los bailarines, al público o los pequeños detalles?

Al mismo tiempo, debes intentar entregar fotografías y vídeo.

Utilicé mi carné de prensa y pude trabajar dentro de la zona cerrada junto a la televisión española, fotógrafos locales y profesionales de medios nacionales. Hasta donde pude comprobar, yo era el único fotógrafo extranjero.

No resulta extraño. Una procesión marítima y religiosa de carácter local en Asturias queda lejos de lo que suelen cubrir los grandes medios europeos.

Para mí, precisamente por eso, resultaba interesante.

La Virgen fue embarcada

En la rampa de La Barquera, junto a la estatua de Don Pelayo, esperaban las autoridades, los marineros, los músicos y una gran multitud.

Hubo más música y baile.

El Coro Marinero Manín de Lastres interpretó canciones tradicionales marineras. Las voces potentes del coro encajaban con el puerto, las embarcaciones y las personas que ocupaban todo el muelle.

Entonces ocurrió lo que más me sorprendió.

La imagen fue bajada del paso y embarcada en una gran y moderna lancha motora con cabina.

Lo antiguo y lo moderno se encontraron de una manera que no esperaba. La imagen solemne, las flores y los trajes tradicionales aparecieron de repente entre superficies brillantes, plástico, motores y modernos equipos de navegación.

La embarcación salió del puerto con la Virgen del Carmen visible a bordo.

Detrás navegaba una armada de pequeñas embarcaciones que salió del puerto y se internó en la bahía. En el mar se realizó una ofrenda floral en memoria de las mujeres y los hombres que perdieron la vida en el mar. Los propietarios de embarcaciones particulares habían sido invitados a participar.

Una pausa con los músicos

Cuando los barcos desaparecieron en la bahía, hice una pausa.

Me senté en uno de los establecimientos de la Plaza del Marqués, cerca de la estatua de Don Pelayo. Varios músicos de la banda habían hecho lo mismo.

Después de varias horas trabajando con la cámara y el vídeo, agradecí poder sentarme.

Los músicos se quitaron parte del uniforme, pidieron algo de beber y esperaron el regreso de la embarcación. A nuestro alrededor, el público seguía concentrado junto al puerto.

Casi una hora después, las embarcaciones volvieron a aparecer.

El coro comenzó a cantar. La banda tocó. La imagen fue desembarcada y colocada de nuevo sobre el paso.

La procesión volvió a organizarse.

Por el casco antiguo

El cortejo continuó por la Plaza del Marqués y la Plaza Mayor, siguiendo por el casco histórico en dirección a la iglesia de San Pedro.

La iglesia está situada en uno de los extremos de la playa de San Lorenzo, al pie del barrio antiguo de la península.

La procesión se detuvo varias veces. En algunos puntos tocaba la agrupación musical. En otros momentos actuaban los músicos tradicionales con gaitas, tambores y castañuelas.

Frente a la iglesia de San Pedro tuvo lugar la última actuación de baile. Después, la Virgen del Carmen fue llevada al interior del templo, donde la procesión terminó con una ceremonia solemne.

De nuevo en el papel de reportero

Para mí, fue una buena pausa en el trabajo de fotografía callejera.

Mi proyecto en España se centra principalmente en las personas que ocupan los espacios públicos, la vida cotidiana y las pequeñas situaciones que aparecen en las calles. Ese día tuve que trabajar de otra manera.

Salí del papel de fotógrafo callejero y entré en el de reportero y fotógrafo documental.

Llevo alrededor de 30 años cubriendo acontecimientos. Todavía disfruto con este tipo de trabajo. Se trata de encontrar una historia en medio de todo lo que ocurre, elegir las imágenes correctas y comprender qué es lo importante.

Actualmente también se espera que el fotógrafo entregue vídeo.

Comencé pronto a trabajar con vídeo para medios de comunicación y producciones de pódcast, antes de que la mayoría de las personas supieran qué era un pódcast. Eso me ha dado seguridad para trabajar con texto, fotografía, sonido e imágenes en movimiento.

Al mismo tiempo, siempre existe un compromiso.

Creo que es difícil alcanzar el cien por cien en texto, fotografía y vídeo cuando una sola persona debe hacerlo todo. La atención tiene que dividirse. Algo debe tener prioridad y algo se pierde.

Así se ha convertido el trabajo moderno en los medios de comunicación.

Un apartamento junto a la playa

Este fue mi último gran trabajo en Gijón.

Había alquilado un apartamento en un apartahotel junto a la playa. Era más barato que muchos hoteles y podía preparar algo de comida.

También tenía más espacio para trabajar que en una pequeña habitación de hotel.

Las dos grandes pantallas de televisión, una en el salón y otra en el dormitorio, fueron otro punto positivo. Quería ver a España derrotar a Francia por 2–0 y clasificarse para la final del Mundial de fútbol.

Me gusta ver el fútbol solo y tranquilo.

Después del partido fui al bar del barrio para celebrar la victoria con los españoles.

El tren sale temprano

Mañana salgo temprano, muy temprano, hacia Madrid.

Me habría gustado quedarme mucho más tiempo en Gijón. Solo he tenido tiempo para ver y fotografiar una pequeña parte de la ciudad.

Pero todavía tengo mucho por hacer.

Me sentaré en el tren, beberé vino malo y prepararé un nuevo plan.

Todavía no sé dónde terminaré después.

No me preocupan demasiado los clics ni cuántas personas leen lo que escribo. Sin embargo, muchas personas se han puesto en contacto conmigo para contarme que disfrutan siguiendo el viaje.

Compartid los textos con personas interesadas en lugares que todavía no conocen, comida, bebida, arte, música, baile, fotografía, periodismo y las cosas completamente cotidianas.

Seguid atentos. El viaje todavía no ha terminado.

Neste
Neste

Danserne på torget i León